Ung Sammen er en undervisningsmodul som tilbys på VG2, der elevene veiledes i en prosess for å oppnå større selvbevissthet og kunnskap omkring hva det vil si å være en god kjæreste. Kurset går over fire timer, fordelt på to dager. Elevene inviteres til samtaler og øvelser rundt temaet kommunikasjon, med særlig vekt på konfliktløsning.

Vi jobber med:

Fortid:

• Hva har hatt positiv betydning for deg, og hva har vært utfordrende og vanskelig?

Nåtid:

• Forelskelse, seksualitet og kjærlighet.

• Hva er en god kjæreste for deg, og hvordan kan du være en god kjæreste? (Her er også seksuell trakassering (#metoo) et viktig tema.)

Fremtid:

• Drømmen om det gode liv, og hvordan virkeligheten av og til fortoner seg annerledes enn vi hadde ønsket oss.

• Konflikter og konflikthåndtering. Gode/dårlige venner.

• Hva ønsker jeg ut av livet mitt, og hva bør jeg gjøre for å oppnå mine mål?

Vårt mål er at elevene opplever økt livsmestring og bedre evne til å navigere i forhold til egne mål for fremtiden. Mer informasjon om kursets innhold og praktisk opplegg finner du på www.sammen.link

Kursopplegget
Sammen (tidligere Level) har utviklet dette kursopplegeget basert på mange års erfaring med veiledning i vidergående skole samt et samarbeid med utviklingen av et kursopplegg for videregående skole i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kalt du, jeg, vi. Dette opplegget er laget for å motarbeide vold i nære relasjoner. Innholdmessig er dette opplegget nær opp til mye av det Ung Sammen arbeider med. Det er derfor store likheter mellom disse to oppleggene, men Ung Sammen har i sterkere grad vektlagt det å være parforberedende. Ung Sammen holdes av sertifiserte kursholdere.

Hensikt
Hensikten er å gi ungdom anledning til å oppnå økt bevissthet om seg selv i samspill med andre, og gi dem en praktisk ferdighetstrening i kommunikasjon og konflikthåndtering. Slik kompetanse er verdifull utrustning for framtidige familieliv. Det er et viktig mål for elevenes livslæring å få økt bevissthet om seg selv i samspill med andre, få innsikt og praktisk ferdighetstrening i kommunikasjon og konflikthåndtering, og få muligheter til å jobbe med egne holdninger og valg. Ut fra utviklingspsykologisk kunnskap anses 16-19 årsalderen som strategisk viktig og formativ når det gjelder etablering av kunnskaper, holdninger og ferdigheter på dette området. Derfor er dette kurset utviklet med tanke på elever ved andre og tredje trinn på videregående skole. Dette opplegget er også godt i samsvar med sentrale målsettinger for videregående opplærling gjennom Kunnskapsløftet og Opplæringslovens krav til skolen om arbeid med sosial kompetanse.

Opplæringsloven
§ 1-1. Formålet med opplæringa: Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Den generelle læreplan for videregående skole:
Det allmenndannede menneske: Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. Det samarbeidende menneske: En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Det integrerte menneske: Opplæring har en rekke formål, blant annet: Å gi respekt til et annet menneskes beskrivelse av sin situasjon, øve seg i sakelig argumentasjon - og utvikle kritisk sans for gjengs tenking, innarbeidede forestillinger om bestående ordninger, og gi respekt for andres innsats.

Mål fra læreplaner: fellesfag for alle elever i videregående skole
Norsk: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon.

Samfunnsfag: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingene sine.

Religion og etikk: Fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram: Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.

Kursets læringsmål og innhold:
Elevene skal kjenne til:
Familierelasjoner og hvordan fortiden preger vår nåtid og framtid.
Viktige områder knyttet til det å leve i parforhold.
Gi økt bevisst om verdier og toleranse.
Hva konflikt kan være, hva det kan føre til og hvordan konflikter kan håndteres.
Ulike kommunikasjonsmåter med øvelser.

Kursets tre trinn:                                       

1. Trinn: Fortid
Bli kjent med kurset og undervisningsformen.
Etablere en trygg gruppe.
Vise hvordan bakgrunnen vår henger sammen med hvem vi er og hva vi tar med oss inn i relasjonene våre som voksne.

2. TrinN: Nåtid
Øke bevisstheten om hvordan vi kan gjøre bevisste valg for å skape gode relasjoner.
Drøfte tema som forelskelse, seksualitet og kjærlighet.
Bevisstgjøring på verdier og toleranse.

3. TrinN: Framtid
Elevene utfordres til tenke fremover mot etablering av egen familie.
Utforske hva konflikter er, og hva som er god konflikthåndtering.
Gi elevene språklige verktøy for å dempe konflikter.
Runde av kurset.

Omfang
Hver av de tre kursdelene tilsvarer to doble skoletimer – hele kurset er på 2 ganger 90 minutter. I noen tilfeller har skolen inndelt sine økter etter klokketimer og det kan da være aktuelt å gjennomføre kurset på 2 x 120 min. Dersom siste alternativet er valgt, må en selv finne en naturlig oppdeling av de tre trinnene.

Målgruppe og deltakerforutsetninger
Ung Sammen er rettet mot elever ved andre og i noen tilfeller tredje trinn på videregående skole. Fordi det legges opp til aktiv deltakelse og deling av personlige erfaringer, anbefales det grupper på 15-20 elever, gjerne en basisgruppe. Gruppene bør være på maks 30 personer, og det anbefales i så fall mer støtte fra læreren, selv om opplegget fint kan gjennomføres med bare en kursholder tilstede. Kurset bør gjennomføres i klasser der elevene kjenner hverandre og er trygge. Det egner seg best litt ut i skoleåret, i en periode der alle elevene er planlagt å være til stede.

Forholdet til skolen
Det lokale Level-teamets oppgave er å klarere hvilke grupper/elever som skal ha Ung Sammen-kurs og på hvilket tidspunkt. Det må også klareres at tidspunktene passer for klassen og kursholderen. Det er lærernes ansvar å forberede elevene på kursets innhold. Ung Sammen er et kurs – og ikke ordinær undervisning. Derfor er det ikke en av faglærerne på skolen som holder kurset, men en kursholder utenfra. Det er skolens ansvar å skaffe utstyr til å vise filmsnutter – om du vil benytte det, og eventuelt mulighet for å spille musikk. Dette må avklares mellom kursholder og skolen i god tid. Som kursholder må du forsikre deg om at utstyret er i orden og at materiellet er på plass i klasserommet.

Faglærerens plass
Det er fra Sammens side ønskelig at faglæreren deltar på hele eller deler av kurset. I utgangspunktet er det ønskelig at alle elevene deltar, men dersom en elev velger det bort eller forstyrrer, har faglærer ansvar for disse. Det bør være en dialog mellom kursholder og faglærer på forhånd. Det kan være nyttig om faglærer i god tid på forhånd får informasjon, slik at han/hun vet litt om opplegget. Men også at kursholder får vite om det er elever en skal være spesielt oppmerksom på/ta hensyn til. Det kan være naturlig at faglærer introduserer kursholder i klassen. Er faglærer med, vil han også kunne bidra praktisk i gjennomføringen av noen av øvelsene.

Oppgaveheftet
Sammen har utviklet et eget oppgavehefte. Her står en del av de oppgavene elevene skal gå inn på. Hver elev får sitt eget hefte. Det er viktig at elevene skriver navnet sitt på heftet og at dette samles inn mellom øktene, så heftene ikke kommer på avveie. Ved avslutningen av kurset får elevene heftet med seg.

Hjelpemidler og utstyr
Det er opp til deg selv hvilke hjelpemidler du ønsker å bruke under kurset. Noen trenger Pc og prosjektor. Mange skoler har dette utstyret fastmontert i klasserommene. Tenk også på lyd og lysforhold. Skolen vil være behjelpelig med opprigging av slikt utstyr. Det samme gjelder om du vil benytte overhead-prosjektor, flip-over eller tavle. (Husk å gi beskjed til skolen i god tid). Finn din egen arbeidsform. Det er også flott om du kan ta med gjenstander, illustrasjoner o.l. som kan synliggjøre noe av det du vil formidle. Tenk pedagogisk. Elevene har ikke bruk for mobiltelefon og pc i dette kurset.

Bruk av musikk
Det kan være fint å bruke bruke musikk under de øktene hvor elevene arbeider selvstendig eller i smågrupper. Musikken vil da indikere at det er selvstendig arbeid. Når du skrur av musikken vil du på en god måte markere at økten er over. Hvilken musikk du bruker, bestemmer du selv, men det er viktig at det ikke virker forstyrrende, men heller stimulerende for arbeidet som skal gjøres.

Pedagogisk tilnærming
Workshop: Kurset er lagt opp som workshop. Kursholderen må i noen grad velge hva som skal brukes av øvelser og leker. Øvelsene kan variere fra individuelt arbeid til arbeid i grupper. Noen øvelser har mer preg av skuespill eller rollespill. Det å oppleve og erfare er ofte et bedre utgangspunkt for læring, enn kun å være passiv mottaker av teoretisk informasjon.

Sirkel:  Deltakere og veileder (lærer) sitter på stoler i en sirkel. Sirkelen skaper en likestilt og tett atmosfære med nærhet mellom deltakerne og kursholdere. Formen signaliserer at alle hører til i det samme fellesskapet og er et enkelt og inkluderende utgangspunkt for læring. Stolene kan dessuten lett flyttes på dersom det skal arbeides i grupper eller gjennomføres fysiske øvelser. Det kan også være aktuelt at deltakerne sitter bak pulter eller bord, dersom åpen sirkel blir for krevende.